solfaktor30 - Hei. Dette er en reiseblogg som er opprettet for å holde familie, venner og andre interesserte oppdatert under vår reise som tar oss jorda rundt. Elisabeth og Benedikte. hits
Hjem Om oss Kontakt

0

I skrivende stund sitter vi i bussen vår med retning Botswana. Forran meg i setelommen har jeg en flaske vann, en flaske iste, en hel pose med småforsyninger av snacks og proteinbarer til turen. I lommen vesidenav ligger nettbrettet, headsettet, lesebrettet og lommeboken min som inneholder ikke mindre en tre kort og noe kontanter. Og for ikke å nevne telefonen jeg sitter å skriver på nå, til flere tusen. Vi lever i overflod. Frykten for at noen timer på bussen skal bli kjedelig er stor, så vi kjøper inn og får underholdningsprodukter til tusenvis av kroner - fordi vi kan.

For bare en drøy halvtime siden stoppet vi opp for å spise lunsj etter veien. Vi skulle nå nyte vårt tredje måltid for dagen, og guidene ordnet å styrte med rundstykker, pålegg og friske grønnsaker. Vi satt i hver sin stol å ventet på å høre "maten er servert", for det er det vi har blitt vandt til på denne turen. Langs veien, før vi stoppet opp, hadde vi sett hundrevis av stråhus og en del barn gå etter veiene, og vi forsto fort at vi var kommet til fattigere strøk. Vi var allikevell noe for oss selv i en sving, og vi ble i utgangspunktet ikke "eksponert" for synet av dårlige leveforhold og fattige mennesker. Ikke det at vi selv ønsker å unngå det i utgangspunktet, men guidene som selv er afrikansk vet hva de står ovenfor om de parkerer midt i et slikt strøk, å prøvde vell dermed å skjerme seg selv også.

Da vi alle hadde satt oss ned med hver sine smørbrød og kald drikke kom den første familien bort til oss. Det var en mann og en sønn, som hadde de mest fillette klærne på seg. De var tynne, å så slitne ut begge to. Den lille gutten, så liten å uskyldig. Smørbrødet ble tungt å svelge, å de fleste stoppet opp å spise. Heldigvis hadde guidene tatt vare på alle restene våre fra gårsdagens middag, så de ga en stor porsjon av dette til dem pakket inn i aliminiumsfolie.

De gikk videre relativt raskt men før de forsvant rundt svingen kom det en mor og en hel gjeng med barn bort til oss. Moren var tynn, antagelig en av de tynneste jeg noen gang har sett i virkeligheten. Hun satt seg på en stubbe som sto like i nærheten av oss, og barna gikk rundt i det de hadde av klær og uten sko å sporte om vi hadde noe å avse. Barna var så tynne, og du kunne se på øynene deres at de var sultne. Nå ville ikke det smørbrødet ned i det heletatt, og det gikk ikke lang tid før den første fra gruppa gikk inn i bussen å hentet noe til dem som de kunne spise. Jeg hentet en liten neve proteinbarer og noe sjokolade. Jeg ga det direkte til moren, for jeg viste at hun var den som måtte dele, eventuelt rasjonere. Hun røkket av papiret på den ene baren og slukte den nesten hel, mens resten så det ut io at hun skulle spare eller gi tio barna. Hun var takknemlig, men det var fortsatt noe i henne som fortalte at hver dag er en kamp, og selv om de fikk en del å tygge på i dag, er de fortsatt ikke forsikret mat i morgen.

På gruppa har vi et par fra Sveits. De ga en hel pose med kjeks til barna. Tanken var nokk at alle skulle dele den, men når sulten tar over å desperasjonen trer inn er det ikke lengere snakk om rettferdighet og hvem som fikk mest cola i glasset, men det er snakk om å overleve. Det ble dermed en disputt blandt barna, og totalt skeivfordelt.

Guidene så nokk at det ikke ble så mye spising som planlagt på oss å pakket sammen relativt raskt og dyttet oss nesten inni bussen. Vi kunne ikke bli, og vi kan ikke gi fra oss alt.

Hele greia varte bare i rundt en halvtime, men gjorde allikevell så utrolig stort intrykk. Jeg satt meg på mitt sete i bussen, tørket en tåre å så de bli igjen mens vi kjørte videre. De neste kilometerene var fylt med samme opplegg. Stråhus, og hus som ikke kan kvalifisere seg som en hundegård engang i Norge. Vi tror at vi kommer til å oppholde oss blandt fattigdom de neste dagene, og har en misstanke om at dette bare var forsmaken på hva vi har i vente. Jeg skulle ønske jeg kunne hjelpe alle, ta de med meg hjem, gi dem det de trenger.. og vi har bare sett langt under prosenten av hva som finnes der ute.

Vi skal reise i nesten et halvt år, å velger mange ganger å la være å svare når noen spørr hva det koster oss. Vi skal spise på restaurant stort sett hver dag, vi skal bo på hoteller, shoppe og dra til utallige fornøyelsesparker og turistmål. Vi er virkelig verdens heldigste som er født og oppvokst i Norge.

  • 2

    Hei
    I dag har vi vært på nokk en safari i Etosha nasjonalpark. For hver gang vi drar på dissa turene ser vi nye dyr, men mange av dem er vanskelig å få brukbare bilder av.. idag har vi sett giraff, mange løver, flamingoer, lemurer og alle de andre dyrene vi har sett tidligere. Blandt dyreartene er det fem dyr som blir kaldt for "the big five", og det er på en måte stas å få sett alle disse dyrene på nært hold. Disse dyrene er neshorn, løve, leopard, buffalo og elefant. Av disse har vi sett alle bortsett fra leopard og buffalo, så nå satser vi på at vi får sett disse snart..  imorgen skal vi kjøre store deler av dagen, noe som forsåvidt er greit da Elisabeth klarte å brenne seg litt i solen idag. Her i Afrika er solen veldig variabel, og veldig sterk når den er på det høyeste. Til de som kjenner Elisabeth så kom ikke dette som noe sjokk, men vi satser på at en dag i skyggen er nokk til å snu det, for det var ikke så ille. Nå er neste mål å komme seg over grensen til Botswana, så det ser vi fram til. I følge planen krysser vi på lørdag. Fram til da kan dere kose dere med resten av safaribildene!

  • 0

    Hei
    Idag har vi vært på safari i Ethosa nasjonalpark. Vi hadde svært få forventninger da den forje safarien endte med at vi så på solnedgangen istedenfor å se etter dyr, da det var svært lite å se.. MEN vi fikk jo sett masse idag!! Først så vi èn elefant og var veldig glad for å ha sett vårt første store ville dyr på denne turen, men så dukket det jo opp dyr fra alle kanter. Vi har sett en haug med ville elefanter, mange zebra'er, antiloper, hundrevis av bambier, mange fugletyper, giraffer, neshorn og en hel løvefamilie. Løvene var beklageligvis så langt unna at det var vanskelig å få de på bilde, men vi så de veldig godt med kikkert. I morgen skal vi på en enda lengere safaritur så da satser vi på å få sett enda flere dyr og ikke minst løver på nært hold. Da vi var kommet tilbake til campen og satt å spiste middag, hørte vi løvebrøl helt i nærheten. Da sa guidene at det er et vannhull like i nærheten, hvor alle dyrene kommer for å drikke om natten. Vi slapp fra oss alt av kopper å kar å løp bort til vannhullet(vi sto oppå et platå like ved vannhullet så de kunne ikke nå oss derfra) for å se. Der var det titalls med elefanter, et neshorn og i tillegg hørte vi løvebrøl fra skogen. Dessverre ble det mørkt før vi klarte å se stort mere enn det, men vi skal som nevnt dypere inn i nasjonalparken imorgen og der er det enda bedre områder for dyrene å oppholde seg. Vi begynner nå å nærme oss mere fuktige områder i afrika, og er stort sett ferdig med ørkenområdene. Altså vil det være flere dyr jo lengere inn i landet vi kommer, å det ser vi fram til! Mobilbilder blir det idag også, med andre ord i begrenset kvalitet, da vi ikke orker å overføre bilder fra kamera for hvert innlegg.. men de kommer senere!

    Forresten så er teltene våre 150 meter fra dette vannhullet. Så vi hører alle dyrene fra teltet..

  • 0

    Hei der hjemme.
    Vi fikk nett litt før planlagt tid, til stor glede for oss. Derfor kommer en oppsummering av de to siste dagene  nå allerede!

    Mandag 22.01
    Igår ankom vi endelig swakopmund, en by i Namibia. Byen har omentrent 44 tusen innebyggere, hvor det er en del med slum og en annen med forholdsvis god standard. Her skal vi bare være til imorgen tidlig før vi kjører videre, altså skal vi sove her i totalt to netter og ha en hel dag her. Først og framst vil vi poengtere hvor godt det var å endelig få en ekte seng å sove i og et rom hvor vi kunne ha alle tingene på en og samme plass. Når vi camper i ørkenen som vi har gjort store deler av forje uke, har vi ting litt over alt. Vi har hvert vårt skap i trucken, men der er det ikke plass til alt, og det ville vært slitsomt å ta sekken ut av skapet 10-15 ganger daglig når man bare skal ha småting. Dermed har vi også hver sin bag med hverdagsutstyr ved setene i trucken. I tillegg har vi soveposene på en plass, alt av drikke på en annen plass og alt av elektronisk utstyr som kamera, nettbrett, lesebrett osv en annen plass. Enkelt forklart er vi blitt gode på å pakke praktisk å vite hva man trenger i løpet av en dag, så man unngår å stå 11 stykker ved skapene til en hver tid. Uansett er det utrolig deilig å sove på hotellrom etter en lang periode med telting.

    I dag hadde vi en fridag til å gjøre forskjellige aktiviteter, for de som ønsket det. Her valgte Benedikte og de fire andre Norske jentene å hoppe i fallskjerm. Elisabeth valgte å stå over for denne gang på grunn av at hun ikke er spesielt glad i ekstremsport og trives best med beina planta på jorda. Men hun fikk mersmak av å se de andre hoppe, og nå vurderer vi å hoppe begge to i Hawaii også! Benedikte sier at opplevelsen var helt fantastisk, og adrenalinet pumpet i flere timer etterpå. Det er litt sykt å tenke på at man faktisk kaster seg ut av et fly på 10.000 ft, og stoler på et fremmed menneske nokk til å legge livet ditt i deres hender, bokstavelig talt. Men, vi gjør så klart grundige research på fallskjermklubben før vi velger den. Så fortvil ikke bestemor, dette gjøres kun på klubber med gode omtaler å null dødsfall. Vi velger ikke utifra hva som er billigst altså.

    I morgen tidlig starter vi ut av sivilisasjonen igjen og har fire dager ute i ørkenen framfor oss. Det vil si at vi ikke får nett, lite dekning og stort sett bare hverandre å underholde oss med. FLAKS at vi er veldig fornøyd med gruppa å trives sammen med dem, ellers kunne denne turen blitt langsom.

     

     

     

     

     


    Tirsdag 23.01
    I dag har vi kjørt ganske lenge for å komme oss til destinasjon spitzkoppe. På veien dit stoppet vi for å se på en selkoloni. Hvis du tror du har sett mange seler før så har du værtfall ikke sett så mange som det var der. Det var seler så langt øyet kunne se, og det var tusenvis av dem. Seler er vi jo vant til i Norge. Men ikke denne syke mengden av dem, og ikke minst de søte selungene. Onkel Oddbjørn, her tenkte vi på deg og snakket om at du hadde trivdes. Vi kom fram til campen på sen formiddagen, hvor vi slo opp teltcampen og koset oss i sola med gruppa. Vi finner alltids på noe når vi har noen dødtimer. Campen var i allefall i gokk, men så utrolig vakker natur vi oppholder oss i! Når man åpner opp teltene å ser den vakre utsikten, må man klype seg litt i armen..
    Kvelden ble som vanlig avsluttet med god mat, for så å sitte rundt bålet under stjernehimmelen å høre på musikk og prate. 

     

    Dette var utsikten fra teltet vårt på campen! Tenk å være så heldig å våkne opp til dette da.. 

     

    Selungene var såå søte!

     

     

     

     

    Alt det svarte på bildet er seler, også det som er tett i tett helt i spissen der. Det var heelt sykt mange. 

     

    Solnedgang på campen.

     

     

    Dette var rett bak teltene våre, fjellene i ørkenen er veldig spesiell! 

     

     

    Nå er vi ankommet nasjonalparken Etosha, fortsatt i Namibia, og skal snart dra på safaritur i skogen. Vi skal bare være på denne campen fram til i morgen, å da blir nettet borte igjen.. men vi tenker at vi gjør det på samme måte som dette resten av turen, så oppdaterer vi hver gang vi har internett. 

  • 0

    Hei :)

    Nå forlater vi swakopmund å blir uten nett fram til fredag! Vi gjør det samme som sist å oppdaterer med et lengere innlegg da.

  • 1

    Hei.
    De siste fem dagene har vi vært ute i ørkenen/ødemarka å sovet under åpen himmel og i telt. Vi har ikke hadd tilgang på stort annet enn hverandre, og butikker har det heller ikke vært stort å se til, men fyflate så mye gøy vi har opplevd! Vi har sett mange dyr, som maaange antiloper, timmon & pomba, alle slags insekter å edderkopper, dødelig skorpion, slange, zebra, leoparder som spiste et bambilingende dyr, struts og flaggermus. Og alt dette FØR den virkelige jakten på dyrelivet har startet. Vi har skrevet en liten oppsummering av hver dag på telefonen, så på nersiden her kan du lese hva vi har gjort hver dag siden sist vi ga livstegn fra oss. Om du ikke vi lese et så langt innlegg, kan du jo se på alle de fine bildene vi har tatt!



    Mandag 15.01
    Dagen startet med å kjøre nesten 600 km. På vrien var det absolutt ingenting å se, skulle egt vært blomster å dyreliv, men tørken gjør at lite blir vedlikeholdt. Kom fram til lodgene 200 km fra grensen til namibia, å her var det like lite å se. En gammel diamantgruve by, med omentrent 400 innebyggere hvor de fleste lever på støtte fra staten. Liten skuffelse å ende opp i ingenmannsland etter en hel dag i buss, men imorgen krysser vi grensene til namibia. Det ser vi fram til. Vi benyttet dagen til å vaske å tørke klær!

     

    Tirsdag 16.01
    Idag krysset vi grensen til namibia. Det var 44 varmegrader midt på dagen, og vi måtte stå i nesten en time i kø for å få visum på grensen. Det var også så vindstille at når noen fyrte en sigarett, ble røyken fra sigaretten liggende i luften, og steg ikke opp i været. Idag skulle vi egentlig padle, men pågrunn av får sterk motvind ble overnattingsturen med kano avlyst. Derfor skal vi heller dra på dagstur imorgen tidlig, også for å slippe den syke varmen. Inatt sov vi ute under åpen himmel, det var helt fantastisk å ligge opp å se på stjernene, de virker mye større her av en eller annen grunn. Pågrunn av at det er slanger å sklrpioner her, fikk vi feltsenger å ligge i, noe vi satt veldig stor pris på.

     

     

     

    Omentrent slik ser vi ut om kveldene, da det kan bli lott kaldt å sove under åpen himmel om natten. 

     

    Onsdag 17.01
    Idag er det en hel uke siden vi reiste fra Alta, dagene her går så utrolig fort samtidig som vi opplever veldig mye på kort tid. Det var 25 grader allerede kl 08 imorgest, og vi dro på dagstur i kano siden overnattingsturen ble avlyst. Turen ned Orange river var helt fantastisk, det var helt perfekt temperatur da det var en lett vind på elva, og underveis badet vi for å kjøle oss litt ned. Elva er selve grensa mellom Sør afrika og Namibia, så vi tokk lunsjpause på den sørafrikanske siden på en strand, hvor vi spise vennmelon og annen frukt. Vannmelonen her er helt fantastisk, siden den er herfra og dermed helt fersk. Vi hørte på musikk og koset oss å padlet i bare bikinien. På kvelden grillet guidene våre middag til oss, det er de som lager alle måltidene for oss, og de er veldig flinke å lage mat.

     

     

     

     

     

     

     

     

     

    Torsdag 18.01
    Idag måtte vi opp allerde klokken halv seks for å komme igang med dagens planer. Vi kjørte ut fra campen allerede før seks og startet mot Fish river canyon som er verdens nest største canyon. Når vi kom fram til canyon slapp de oss av på et utsiktspunkt og kjørte trucken videre bortover slik at vi fikk gå en halvtimes tur etter kanten på selve canyon, får så å komme fram til ferdiglaget brunsj. I 18tiden på ettermiddagen var vi framme med campen som er helt nydelig! Vi er midt i ørkenen, men her er laget "stands" for teltene vi skal sove i, det er toalett og dusj under åpen himmel og stråhus uten vegger for å finne skygge på dagtid. Vi slo opp teltene før middag, og spiste middag rundt bålet under stjernene.

     

     

     

     

     

    Utsikt fra bassenget som var ved campen, det var helt nydelig!

     

     

     

     

    Dødelig skorpion, som vi var retr ved teltene våre..

     

    Fredag 19.01
    Idag sov vi helt til kl 08 før vi våknet av badstu i teltet vårt. Vi har brukt nesten hele dagen på campen, som til orientering er helt ubeskrivelig fin. Vi har snakket om i flere runder at det føles ut som å være i en film, eller på en annen planet. Vi har badet i et lite basseng som er fylt med vann fra en kilde vi ikke forstår hvor kommer fra, da det er tørke i stort sett hele afrika nå å sjelden så mye som et grønt gress-strå å se. Det var i allefall utrolig deilig å kjøle seg ned i denne kilden, da ørkenen har en helt spesiell varme, som føles ganske intens når solen er på det sterkeste. Utenom det har vi slappet av i skyggen med de andre jentene i gruppa.. vi er totalt uten internett å det er dyrt å ringe/sende melding hjem, så her har det vært avvendig av telefonavhengighet på høyt nivå - å det er så utrolig deilig. På kvelden dro vi på en safaritur med en sånn safaribil, med mamge seter å ingen takk eller vindu. Det var en veldig koselig tur, selv om vi bare fikk sett antilope, villsvin og struts. Men det kommer flere safariturer jo nærmere vi kommer dyra. Vi abslutter safarituren med å se solnedgangen her i ørkenen, det var virkelig en fryd for øynene! Da vi kom hjem fra turen var det blitt mørkt å da var det bare å skifte til lukkede sko, for her så vi både dødelig skorpion og edderkopper på størrelse med tarantellaer. Nå ligger vi i teltet og skal sove, å håper bare vi har klart å lukke alle åpninger på teltet så vi kan sove uforrstyrret.

     

     

     


    Det var mye sand i luften!

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

    Lørdag 20.01
    Idag måtte vi stå opp allerede klokken 05.00 å komme oss på veien, for etter et par timer i buss skulle vi klatre/gå opp verdens nest største sanddyne med navn big daddy. Hvis vi skulle klare å gå opp til toppen måtte vi satrte såppass tidlig at ikke sola sto på det høyeste når vi gikk opp. Turen opp til toppen var veldig krevende, for i de bratteste bakkene var det bokstavelig to skritt fram og et skritt tilbake fordi vi bare sklei bakover i sanden når det var så bratt. Namibia har kjempe store områder med ørken, så det var litt spesielt å bestige en så stor sanddyne! På veien opp drakk vi over to liter vann hver, noe som ikke er så veldig rart med tanke på at vi presset oss fysisk i den stekende varmen. Noen på gruppa på våres alder valgte faktisk å snu før vi var kommet halvveis fordi de ikke hadde med nokk vann og fordi det var så krevende. Da vi kom ned hadde guidene laget en kjempegod kyllingsalat og skjært opp vannmelon. Da vi kom på den nye campen var vi egentlig lovt internett, men serverene var nede å derm3e blir vi en natt til uten nett. Men i morgen ankommer vi storbyen swakopmund, å der er det nett så da kan vi endelig pubilisere denne "dagboken" vi har skrevet og ikke minst legge ved alle de fine bildene vi har tatt.

     

     

     

     

     

     

     

     

     

    Vi har nå vært uten nett og sovet i telt i ødemarka i 5 dager. Det har vært veldig rart å være så lenge uten noen form for sosiale medier når vi er vant til å ha tilgang på det til en hver tid. Så nå gleder vi oss til å oppdatere alle der hjemme om hvordan vi har det. Vi gleder oss også veldig til å få tilgang på klesvaskmaskin og ikke minst slippe å vaske alt av kopper å kar for hand. Heldigvis har vi hatt tilgang til dusj og ordentlig toalett hver dag, og det er vi veldig glade for! I skrivende stund sitter vi ved stranda i Swakopmund, og nyter livet med internett fra en restaurant vi nettopp var å spiste på! Her har vi både vaskemaskin og egne rom, som føltes fantastisk etter disse dagene i ødemarka.. ♡



  • 1

    Hei

    Føler at nesten hvert innlegg starter med at vi poengterer at det har vært en innholdsrik dag, og sånn vil det nokk også fortsette i lang tid framover. Med andre ord har det også idag vært en svært innholsrik dag og vi har vært på farta fra vi slo opp øynene halv åtte i morgest. Dagen startet med frokost sammen med gruppa, etterfulgt av en kjøretur på en liten time. 

    Første stopp var den gamle havna hout bay. Her var det flere små lokale markeder, seler som svømte helt inntil kaia og afrikansk dans av noen små lokale jenter. På kaia var det også en mann som hadde trent opp en vill sel, som levde i frihet, til å komme opp på kaia å ta bilde med turister. Dette kunne vi såklart ikke gå glipp av, og lite viste vi om at en sel kunne lukte så dårlig! Men morsomt var det. Ellers trasket vi rundt å så på alle bodene som lokalbefolkningen hadde satt opp og for å se på de søte afrikanske jentene som danset. Vi er i allefall imponert over at så små jenter kan ha så god rytme i kroppen, og vi fikk en følelse av Afrika ved å se på dem. 

    Videre gikk turen til cape of good hope, det er en liten fjelltopp med et fyrtårn på som man har fantastisk utsikt fra. På dette området var det ville bavianer og før vi gikk av bussen vår fikk vi beskjed om å ikke bære noe verdifult eller mat i hendene fordi bavianene er sleipe dyr og knabber ting ut av hendene dine. Ved toalettene på området var det også en dørvakt som passet på at turistene fikk gå uforstyrret på do, da bavianene også kunne være agresiv og du vil ikke være innelåst på samme rom som en av dem. Like før vi skulle gå opp kom det en bavian å knabbet vannflaska til en av de andre fra gruppa, og de kommer bare plutselig løpende fra ingensteds i høy fart, så man skvetter litt til. På veien opp til fyrtårnet var det flere bavianer som satt å koset seg med mat de hadde stjelt fra andre turister, og en annen Norsk dame som bor på hotellet våres hadde fått frastjelt ryggsekken av en bavian på dette stedet. Heldigvis klarte en av vaktene å få den tilbake, for hun hadde passet og lommeboken i sekken. 

    Etter å ha gått til denne lille fjelltoppen gikk vi til det punktet i afrika som ligger lengst sør-vest på kontinentet. Dette var også en tur som førte med seg fantastisk utsikt over kritthvite strender. Var litt kulere å besøke det punktet enn å dra til nordkapp, for å si det sånn. 

    Da noen fra gruppen ikke hadde besøk pingvinstranda enda så dro vi tilbake dit for å besøke pingvinene igjen. Vi ble i bussen å slappet av, da vi ikke følte behov for å se dette pånytt igjen. Dessuten fikk de ikke tid til å gå inn på selve området men sto bare på et utsiktspunk å så de fra lang avstand. Vi var derfor veldig glade for at vi hadde vært der tidligere. 

    Dagens siste gruppeaktiviten var å besøke en annerkjent vingård for å dra på vinsmaking. Heldigvis fikk vi lov å svelge vinen, selv om vi hadde sett på tv at man egentlig skal spøtte det ut etter å ha smakt litt på den. Det var mye god vin, og minst like mye dårlig vin(Elisabeth sin mening). Men det som var litt gøy med det hele var at all vinen kom fra den vingården vi besøkte. 

    Etter at gruppa skilte lag måtte vi rett opp på rommet for å vaske klær på ordentlig backpacker vis. Vi starter å kjøre fra Cape Town i morgen kl 09, å da kan det bli en stund til neste vaskemulighet. Vi har også funnet ut at vi har pakket litt feil, og måtte dermed etter dette igjen dra på kjøpesenteret å få tak i det siste vi trengte til turen. I morgen skal vi kjøre over 600 km, og da trenger man et godt antrekk som er behagelig. 

    Vi vet dessverre ikke hvordan internett mulighetene blir framover, og dermed kan det gå flere dager der vi ikke får oppdatert på noen områder. Men vi skal skrive en kort oppsummering av hver dag på notater på telefonen, så kan vi lappe det sammen til et langt innlegg hver gang vi har internett. 

    Som dere ser har vi allerede hatt en veldig lang dag, klokken er 00:36 her nede å vi skal opp i morgen kl 07 for å starte på turen. I første omgang kjører vi mot namibia, og skal nå forfløtte oss med bussen nesten hver eneste dag de neste 22 dagene. Vi skal totalt dekke syv tusen kilometer, så her er det bare å komme seg avgårde å ta dag for dag. 

     

     

     

     

     

    Her er tyven som stjal vannflaska.

     

    Og denne karen hadde stjelt seg en salat. 

     

    Dette var utsikten fra toppen hvor fyrtårnet sto, cape of good hope.

     

     

    Litt av en utsikt, for både bavianen og meg som fikk en nærmere titt på dens bakdel.

     

    Disse dyrene var overalt hvor man gikk.. 

     

     

    Vi så ville struts på turen idag også!

     

     

  • 0

    Skrevet Lørdag 13.01 men pga dårlig nett blir det ikke pubilsert før nå.

    Hei 

    Idag har vi hatt nokk en dag med nye inntykk og opplevelser! Dagen startet med frokost på hotellet, etterfulgt av smøring med solkrem og pakking av ryggsekk på rommet. Været var upåklagelig idag også, og temperaturen her ligger på mellom 25 og 30 grader på dagtid. Heldigvis for våres del er det bare rundt 20 grader på natterstid, da vi ikke har air condition på rommet vårt. 

    Dagens første tur gikk til gatene i Bo kaap som ligger noen minutter fra hotellet. Det er flere gater på kryss og tvers som inneholder mange hus på rekke å rad, som ble leid av slaver fra Malaysia, Indonesia og andre land fra Afrika på 1700 tallet. Slavene fikk kunn lov å ha hvite hus, og hadde ikke lov å eie egne hus eller eiendommer. Da disse slavene fikk sin rettferdighet en årrekke senere, i form av at de ikke lengere var slaver, fikk kjøpe egne hus og ikke minst fikk lov å male huset, markerte de dette ved å male husene med de sterkeste og fineste fargene de viste. Den dag idag er gatene en fryd for øyet i sine vakre farger, og fargene markerer en svært viktig historie som afrikanerene selv er opptatte av. Gatene er naturligvis også utrolig fine å ta bilde av, og du får en følelse av hva denne historien betyr for lokalbefolkningen. Selv om vi begge hadde hørt om disse fargerike gatene, fikk vi et helt annet inntrykk av den når vi fikk vite selve historien bak den. Bilder av gatene kommer lengere ned i innlegget. 

    Etter denne turen var det klart for å møte gruppa vi skal på safari med. Vi var begge to veldig spente på gruppa å håpet virkelig at det skulle være noen på våres alder der. Vi ble begge positivt overasket over gruppa som består av fire norske jenter på vår alder fra Bergen og Horten, to Danske jenter, et kjærestepar fra Sveits og en litt eldre dame fra Frankrike som reiser alene. Gruppa er med andre ord på elleve stykker, hvorav 10 er på sirka samme alder som oss. Guidene er to afrikanske menn som har vært igjennom denne turen over ti ganger, og de virket som to svært snille og tilstedeværende mennesker. Det er jo veldig viktig at man trives med de andre, da vi skal tilbringe 24 dager tett sammen med dem. 

    Første gruppetur gikk til et fjell på ca 1000 høydemeter med navn table mountain, også kjent som en av verdens syv naturskapte under. Vi fikk velge mellom å ta gondolen opp, eller å gå til fots. Vi hadde veldig lyst å gå opp til fots, da det for det første er god trening, og for der andre fordi det er en annen opplevelse å oppleve en fjelltopp som man har besteget selv. Fjellet ble av guidene beskrevet som den kinesiske mur, fordi den er så bratt at man nesten må klatre på enkelte steder. Med andre ord bestemte vi oss altså for å gå opp på dette fjellet i 27 varmegrader, stekende sol og knapt nokk ikke et vindpust å kjenne. Uten å gå så veldig inn på detaljene, brukte Elisabeth den siste halvdelen av turen på å tenke igjennom de værst-tenkelige adjektivene man kunne finne for å beskrive turen på bloggen i ettertid. Men da vi fikk se hva vi hadde svettet og slitt oss opp for endret vi bekrivelsene til bare EKSTREMT VARMT og utfordrende. Dessuten ble det ikke noe mindre varmt når vi bærte en ryggsekk med over fire liter vann og et par flasker solkrem på ryggen - men heldigvis byttet vi på det. Det var en uskreven regel at man trenger minst to liter vann per persjon på veien opp dit, og vi drakk opp nesten alt. Vil også legge til at det var både slanger og store edderkopper på veien, selv om vi var så heldig å slippe unna å møte disse. 

    Selv om vi gjerne skulle ha beskrevet utsikten fra toppen med ord, kan vi umiddelbart si at det er en umulig oppgave. Ikke uten grunn blir det kalt for et verdens under, for det var noe av det vakreste vi begge to hadde sett. For oss fikk uttrykket breathtaking en ny definisjon, og denne toppen må oppleves med egne øyne. Bokstavelig talt. Dessverre fikk vi ikke tatt med oss speilreflekskamera hit opp, da vi ville ha minst mulig i sekken, men bilder fra telefonkamera finner du lengere ned i innlegget. 

    Turen til table mountain kommer vi til å huske for resten av livet, og vi sitter i ettertid og er stolt, ydmyk og takknemlig. 

     

    Etter turen dro vi til hotellet og tokk en kald dusj, før vi avsluttet kvelden på restaurant med resten av gruppa. Imorgen er det flere opplevelser på programmet, og vi gleder oss til å se enda mere av afrika!

     

    Såå mange fine farger!

     

    På toppen! Utrolig fornøyd etter dagens oppnåelse!

     

     

     

    Legger med bilder fra selve toppen også, selv om det er utrolig vanskelig å skulle vise hvor fint det var med bilder, fordi man må se det selv for å forstå.. 

     

     

     

     

     

    Møtte på en slik en på toppen.. litt usikker hva det er men noen på toppen sa at den biter. Lignet på en blanding mellom ekorn og bever, haha. 

  • 1

    Hei igjen!

    Gårsdagens plan om å se oss rundt i byen gikk ikke helt som først planlagt. Etter å ha gått et lite stykke etter hovedgata satt vi oss ned for å spise lunsj. Etter dette ble vi begge to veldig trøtte å bestemte oss for å dra til hotellet for å hvile, for å så se oss videre rundt etter det. Vi la oss i 18tiden å våknet faktisk ikke før imorgest kl 10, og da hadde vi sovet over frokosten på hotellet. Vi var ganske sjokkerte selv over at vi klarte å sove så lenge, men vi var som tidligere nevnt litt sliten etter en lang reise og hadde virkelig behov for å såve en skikkelig natt. 

    Vi startet dagen idag med frokost på en resturant like i nærheten da vi som nevnt sov over frokosten her. Deretter tokk vi en uber til Simons town som er ca 45 min med bil herifra for å besøke det populære turistmålet boulders bay, også kjent som pingvinstranda, nettopp på grunn av at det bor hundrevis av pingviner der. Vi hadde ikke noe særlig med forventninger på fårhånd men hadde snakket med noen som sa det var verdt turen. Vi begge to ble svært positivt overasket over besøket og vil anbefale det til alle som av en eller annen grunn skulle befinne seg i Cape Town i framtiden. Men vær i såfall rask, for pingvinene i Afrika er utrydningstruet å antall pingviner har sunket betraktelig de siste årene. Det gar gått fra å være over millionen av dem, til bare 26000 i hele afrika. 

    Da vi ankom destinasjonen gikk vi først ned på et utsiktspunkt hvor man kunne se en strand som de fleste pingvinene på stedet holdt til. Det er ikke turist sesong her nå, så vi fikk oppleve dette med et fåtall andre turister tilstede. Det var utrolig fasinerende å få gå se så mange ville pingviner på et sted, hvordan de bodde og når de svømte rundt omkring i sjøen. Underveis da vi gikk etter utsiktspunktet skulle vi gå opp en trapp, hvor to pingviner hadde lagt seg tilrette på undersiden for å hvile seg i skyggen. Vi var ikke klar over at de lå der, så når vi gikk opp trappa ble Elisabeth bitt av en pingvin i tåa. Heldigvis ble det bare et lite skrapesår å vi berget oss fra værre tenkelige utfall. Men en litt absurd opplevelse var det - ikke alle kan si at de har blitt bitt av en pingvin i Sør-Afrika, haha. 

    Etter hele denne komiske hendelsen dro vi til nabostranda, som var utrolig fin, for å bade litt. Her var det også ville pingviner som gikk på stranda og svømte i vannet, men i et mindre antall selvfølgelig. Etter at vi hadde satt oss til rette med noe kaldt å drikke ved strandkanten kom det en pingvin valsende rett forbi oss fra en skog som var bak stranda. Vi kunne ikke gjøre annet enn å le da den valset i et bedagelig tempo rett forbi oss, før den deretter la på svøm ut i sjøen. Etter noen få timer med sol og bading vendte vi nesa tilbake til hotellet, for å dusje vekk solkrem og å stelle oss til kvelden. 

    Kvelden ble brukt til å gå på et kjøpesenter med navn Waterfront, hvor ingen av butikkene var særlig backpackervenlige med tanke på at det stort sett bare var merkebutikker der med stive priser. Vi konkluderte med at vi sparer de pengene til litt viktigere ting enn dyre vesker og sko. Jepp mamma Kristin og Cecilie, dere leste riktig, vi gikk igjennom hele senteret uten å kjøpe noe som helst. Planen var å kjøpe simkort da, men vi var ikke klar over at vi trengte pass for å kjøpe dette å disse lå dermed igjen på hotellet.. Avsluttet kvelden med hvitvin og god mat på en italiensk restaurant utenfor senteret, å nå er vi klar for å legge oss. 

    Da vi sliter litt med tregt nettverk, får vi dessverre ikke lagt med bilder som er tatt med speilreflekskamera, men dette får vi ha tilgode til de dagene vi ikke har så mye å fortelle. Men her kommer et lite bildedryss fra dagen, fra telefonkameret! 

    Dagens frokost ble på en restaurant, vi klager ikke!

     

    På vei til utsiktspunktet

     

     

     

     

     

     

     

    Sjekk den her!!

     

     

     

    Nå skal vi få oss litt søvn, før vi skal møte gruppen vi skal på safari med i morgen kl 13. Før den tid hadde vi enda tenkt å dra å se på et annet turistmål samt og få ordnet de simkortene så vi kan oppdatere underveis mens vi er på safari! 

  • 0

    Hei

    Etter totalt 19 timer i fly, og 28 timer på reisefot er vi endelig på plass på hotellet i Cape Town. Vi bor på et lite koselig motell lignende sted, med helt grei standar. Her skal vi være i to dager på egenhånd før vi starter ut på en 24 dagers safaritur igjennom Sør afrika, namibia, botswana, zambia og zimbabwe sammen med en gruppe andre mennesker fra hele verden. Turen har et ferdiglaget program som inneholder blandt annet safariturer, verdens nest største canyon, villdyr safari til fots og besøk på barnehjem. Kommer mere informasjon om den senere. 

    Flyturen ned hit har gått veldig fint, vi fungerer godt ilag og fikk også oppleve å måtte løpe igjennom en av verdens største flyplasser i Qatar ved en mellomlanding. Dagen idag blir å gå til å orientere oss i nærområdet, spise ute og så skal vi gå å få kjøpt oss kontantkort så vi kan oppdatere hjem underveis i Afrika, da det er ekstremt dyrt for bla mobildata flere steder i Afrika. 

    Legger med noen bilder fra reisen og de få glimtene vi har fått av byen så langt. Skal prøve å oppdatere her så ofte som mulig, vi vet vi har mange hjemme som gjerne vil få oppdateringer fra oss som sitter på nesten andre siden av jordkloden. 

    Nå venter en etterlengtet dusj, etter mange timer på reise. På grunn av vannkrisen som er i sør-afrika nå, må vi begrense alt av vannbruk fra kran, og hotellene har også ordnet et konsept hvor en balje står i dusjen slik at når man dusjer samler man opp mest mulig slik at det kan gjennbrukes til ting som ikke krever helt rent vann. 

     

    Bilde fra flyvinduet! Herlig syn etter så mange timer i fly

  • 0

    Hvis du ønsker å følge oss ytterligere er dette arenaer for dette:

    Snapchatt: Eugla og Benediktehm

    Instagram: eksisterer ikke enda

     

  • 0

    Hei.

    Vi er to jenter fra Alta på 19 og 21 år som står bak denne elektroniske dagboken. Bloggen ble opprettet for å holde familie, venner og andre bekjente oppdatert på vår reise, men også for å dele opplevelser og inntrykk vi erfarer underveis.  I løpet av det første halvåret av 2018 skal vi begi oss ut på en reise som tar oss en hel runde rundt jordkloden vår og destinasjonene er mange:

    -Sør-Afrika 

    -Namibia

    -Botswana

    -zambia

    -zimbabwe

    -Los Angeles 

    -Hawaii

    -Fiji-øyene

    -Australia

    -Fillipinene

    -Vietnam

    -Thailand

    -indonesi,Bali 

    -Elisabeth og Benedikte.